lede
Norwegian
verb
Definitions
- to lead
- to guide
Etymology
Derived from Old Norse leiða (lead) derived from Danish lede (lead, loathing, conduct).
Origin
Danish
lede
Gloss
lead, loathing, conduct
Concept
Semantic Field
Motion
Ontological Category
Action/Process
Kanji
鉛
Emoji
Timeline
Distribution of cognates by language
Geogrpahic distribution of cognates
Cognates and derived terms
- av Norwegian Bokmål
- avlede Norwegian Bokmål
- avledning Norwegian Bokmål
- halvleder Norwegian Bokmål
- inn Norwegian Bokmål
- innlede Norwegian Bokmål
- innledning Norwegian Bokmål
- kjøreledning Norwegian Bokmål
- ledelse Norwegian Bokmål
- leder Norwegian Bokmål
- lederskap Norwegian Bokmål
- lederstil Norwegian Bokmål
- ledning Norwegian Bokmål
- ledningsevne Norwegian Bokmål
- møteleder Norwegian Bokmål
- nestleder Norwegian Bokmål
- oljeledning Norwegian Bokmål
- opposisjonsleder Norwegian Bokmål
- partileder Norwegian Bokmål
- rørledning Norwegian Bokmål
- strømledning Norwegian Bokmål
- styreleder Norwegian Bokmål
- superleder Norwegian Bokmål
- urinleder Norwegian Bokmål
- veileder Norwegian Bokmål
- *laidijaną Proto-Germanic
- leie Norwegian Nynorsk
- leiða Old Norse
- aflede Danish
- lede Danish
- leder Danish
- ledestjerne Danish
- ledning Danish
- livslede Danish
- politikerlede Danish
- udlede Danish
- vejlede Danish
- leiða Icelandic
- leiða Faroese
- leþa Old Swedish
- leþa, lēþa Old Swedish