kjøretur
Norwegian
noun-m1
Definitions
- drive, ride, trip in a vehicle
Etymology
Affix from Norwegian Bokmål kjøre (drive) + Norwegian Bokmål tur.
Origin
Norwegian
tur
Gloss
Timeline
Distribution of cognates by language
Geogrpahic distribution of cognates
Cognates and derived terms
- tour French
- busstur Norwegian Bokmål
- dagstur Norwegian Bokmål
- familietur Norwegian Bokmål
- fisketur Norwegian Bokmål
- flytur Norwegian Bokmål
- fottur Norwegian Bokmål
- gåtur Norwegian Bokmål
- handletur Norwegian Bokmål
- jomfrutur Norwegian Bokmål
- kjørbar Norwegian Bokmål
- kjøre Norwegian Bokmål
- kjørefelt Norwegian Bokmål
- kjøreforhold Norwegian Bokmål
- kjøreledning Norwegian Bokmål
- kjøretøy Norwegian Bokmål
- kveldstur Norwegian Bokmål
- lysttur Norwegian Bokmål
- overkjøre Norwegian Bokmål
- padletur Norwegian Bokmål
- prøvekjøre Norwegian Bokmål
- prøvetur Norwegian Bokmål
- rundtur Norwegian Bokmål
- skitur Norwegian Bokmål
- skoletur Norwegian Bokmål
- spasertur Norwegian Bokmål
- svømmetur Norwegian Bokmål
- sykkeltur Norwegian Bokmål
- taxitur Norwegian Bokmål
- togtur Norwegian Bokmål
- tur Norwegian Bokmål
- turbuss Norwegian Bokmål
- turgåer Norwegian Bokmål
- turoperatør Norwegian Bokmål
- turtall Norwegian Bokmål
- turteller Norwegian Bokmål
- keyra Old Norse
- tur
- kjøre
- gåtur
- flytur
- togtur
- fottur
- skitur
- dagstur
- taxitur
- busstur
- kjørbar
- turgåer
- rundtur
- turtall
- turbuss
- lysttur
- kjøretøy
- padletur
- skoletur
- fisketur
- prøvetur
- jomfrutur
- svømmetur
- sykkeltur
- kjørefelt
- turteller
- overkjøre
- kveldstur
- spasertur
- handletur
- prøvekjøre
- familietur
- turoperatør
- kjøreforhold
- kjøreledning