fjelltopp
Norwegian
noun-m1
Definitions
- a mountaintop, mountain peak
Etymology
Compound from Norwegian Bokmål fjell + Norwegian Bokmål topp.
Origin
Norwegian
topp
Gloss
Timeline
Distribution of cognates by language
Geogrpahic distribution of cognates
Cognates and derived terms
- Andesfjellene Norwegian Bokmål
- fjell Norwegian Bokmål
- fjelland Norwegian Bokmål
- fjellbygd Norwegian Bokmål
- fjellgrunn Norwegian Bokmål
- fjellhylle Norwegian Bokmål
- fjellkam Norwegian Bokmål
- fjellkjede Norwegian Bokmål
- fjellklatrer Norwegian Bokmål
- fjellområde Norwegian Bokmål
- fjellovergang Norwegian Bokmål
- fjellpass Norwegian Bokmål
- fjellregion Norwegian Bokmål
- fjellrev Norwegian Bokmål
- fjellrik Norwegian Bokmål
- fjellrygg Norwegian Bokmål
- fjellside Norwegian Bokmål
- fjellskred Norwegian Bokmål
- fjellskråning Norwegian Bokmål
- fjelluft Norwegian Bokmål
- fjellvann Norwegian Bokmål
- fjellvidde Norwegian Bokmål
- fjellvåk Norwegian Bokmål
- grantopp Norwegian Bokmål
- grunnfjell Norwegian Bokmål
- isfjell Norwegian Bokmål
- rødtopp Norwegian Bokmål
- topp Norwegian Bokmål
- toppetasje Norwegian Bokmål
- toppfart Norwegian Bokmål
- topphemmelig Norwegian Bokmål
- topplokk Norwegian Bokmål
- toppløs Norwegian Bokmål
- toppmøte Norwegian Bokmål
- toppseil Norwegian Bokmål
- topptung Norwegian Bokmål
- fjall Old Norse
- toppr Old Norse
- topp
- fjell
- isfjell
- toppløs
- rødtopp
- fjellkam
- fjelland
- fjelluft
- fjellrik
- topptung
- grantopp
- toppmøte
- toppseil
- topplokk
- fjellrev
- fjellvåk
- toppfart
- fjellpass
- fjellrygg
- fjellbygd
- fjellvann
- fjellside
- fjellkjede
- toppetasje
- fjellvidde
- fjellgrunn
- fjellskred
- fjellhylle
- grunnfjell
- fjellområde
- fjellregion
- topphemmelig
- fjellklatrer
- Andesfjellene
- fjellskråning
- fjellovergang